Velg en side

Veien til et godt liv starter på kjøkkenet
Sunnmat & Trening 

Pizza party on the road

Fin fredag folkens. Jeg skal straks hive meg i bilen og fyke til fjells. Vi skal på helgetur til Geilo med et vennepar, og planen er å prøve oss på både fjelltur og Zip-line. Jeg har også hørt rykter om en varm badstue og basseng så denne helgen kan vel ikke bli annet en bra.

Svipper egentlig bare innom for å tipse dere om tidenes enkleste, og kanskje sunneste havrepizza-oppskrift. Her snakker vi høy kosefaktor, og vanskeligheter med å tro at man kan spise den med god samvittighet flere ganger i uken. Jeg klarer faktisk ikke å velge hvilken type pizzabunn jeg liker best, men denne kommer definitivt høyt opp på listen.
jeg har heller ikke en fast topping. Jeg liker å variere, det er jo så mye godt og velge i. I går ble det skinke, grønnpaprika, rødløk, oliven, basilikum og lime, og du- har du prøvd å skvide noen dråper lime over pizza? Hvis ikke bør du abolutt prøve det. 

Oppskrift:
150gr glutenfri havregryn
1 stor ss mager kesam
2 egg
1ts bakepulver
2ts hvitløksalt
1ts oregano
Pepper

Fremgangsmåte:
Bland alt i en blender eller kjør opp med stavmikser
smør det ut i en springform, og stek i Ca. 7min på 220grader
Smør på tomatpuré (pass på at du bruker en med 100%tomat)
Ta på ønsket fyll, og topp med ost
Stek til osten har smelter og begynner å bli gylden i kantene

#Chefsaetnan

Vår lille ville grønnsakshage

Fin utsikt, og nok plass til grønnsaker i hagen var det vi ville ha, og jammen fikk vi i pose og sekk da vi kjøpte huset. Ingen av oss hadde erfaring med å dyrke grønnsaker, og vi klarer ikke engang å holde liv i en kaktus, men det gjorde det hele enda mer spennende. Prosjekt-grønnsakshage begynte allerede da vi flyttet inn i april 2016, men før vi visste ord av det var det for sent, og planene ble lagt på is over vinteren. Det vil si, vi diskuterte flittig om solforhold og jordsmonn, og drømte oss bort i bilder av vakre bognende grønnsakshager gjennom hele vinteren. På et tidspunkt var vi begge overbevist om at vi minst måtte ha en grønnsakshage på størrelse med en fotballbane, men da jeg oppdaget at den stakkars grønne kvasten i vinduskarmen var knusktørr, og potten full av vann, innså vi at vi måtte nedskalere.

Da vårsolen tittet frem fikk vi tak i pallekarmer, og de neste par dagene førte Ole solstatestikk for å finne ut hvor vi skulle plassere dem. Alt var klart, og i år skulle vi ikke bli for sene, og det ble vi heller ikke. Få dager senere våknet vi opp til frost, og den manglende julesnøen hadde meldt sin ankomst 5måneder for sent. I starten tenkte vi at det kom til å gå fint, men da vi kunne plukke frosne tomater måtte vi gjøre noe, og i kampens hete (kulde) prøvde vi desperat å skyve de inn verandadøren. I ettertid ser jeg at det hadde vært en dårlig løsning å dele stuen med to store pallekarmer, og er glad for at vi ikke fikk det til. Jeg har sjeldent sett min mann så bekymret, og etter noen dager ofret han ullteppene våre i et forsøk på å redde plantene.


Lenge så det mørkt ut, og mange av plantene bar preg av kulden, men Ole ga ikke opp, og hver eneste morgen gikk han rett ut for å se om de hadde det bra. Jeg er nok ikke like interessert i å se «gresset gro» og hadde i grunn gitt litt opp. Plutselig kviknet de til, og vokste i rekordfart. De små plantene våre var ikke lenger små, og blomkarsen som jeg trodde skulle dø, hadde tatt over hele pallekarmen. Faktisk hadde den sped seg så mye at urtene ved siden av verken hadde fått vann eller luft, men bortsett fra den ene har samtlige overlevd.

Å ha grønnsakshage har gitt mersmak, og selv om vi har gått på samtlige nybegynnerfeil har det vært morsomt, og spennende. Man kan gjøre det til et prosjekt for hele familien, og de minste kan være med å plante, og lære om grønnsakene. Dessuten smaker det hundre ganger bedre enn de fra butikken.

Neste år skal vi utvide, og prøve oss på mange nye sorter, men først må vi finne ut hvordan vi gjør disse klare for vinteren. Har du erfaring med grønnsakshage, eller vet hvordan vi gjør det, blir vi glad om du legger igjen en kommentar.

#Hverdagsfit

Blomkål- og purreløksuppe med sprøstekt spekeskinke

Jeg er som dere kanskje vet, alene hjemme denne uken. Kona er i Oslo, og da må jeg lage maten min selv- hehe. Selve matlagingen er ikke problemet, men jeg må innrømme at det å lage mat til en, ikke alltid er like enkelt. For det første kommer råvarene ofte i store forpakninger, og for det andre er det ikke like stas å spise alene når man er vant til å være to, men mat må man ha.

I går ble det blomkål- og purreløksuppe med sprøstekt spekeskinke. Du kan også bruke kun blomkål, men purreløken bidrar til syrlighet og fylde, og velger du å lage den uten purreløk, anbefaler jeg å smake til suppen med litt sitron.  Mange har nok sterkest forhold til posesuppe, men denne varianten går så fort, at hurtigposene knapt klarer å følge med i svingen – og smaksforskjellen trenger jeg vel ikke å nevne noe om? Hvis det blir rester kan man fint fryse de ned, og enkelt varme det opp i en kjele på lav varme. Jeg sprøstekte spekeskinke i ovnen på 200 grader i ca. 10 min, og toppet det med ristede solsikkekjerner.


#Chefsaetnan

 

Fyldig varmsjokolade med hint av kokos og chili

Først av alt: Tusen takk for engasjementet rundt innlegg om lærlinger. Morsomt at så mange likte det, og det gjør at vi får lyst til å dele flere slike ting med dere i fremtiden:)

Her om dagen fikk jeg lyst på sjokolade, og gikk på kjøkkenet for å snoke i godteriskuffen. Der var det lite som fristet, og jeg tok saken i egne hender. Det ene førte til det andre, og noen ingredienser senere hadde jeg tryllet frem deilig varmsjokolade med hint av kokos og chili. Mørk, og fyldig akkurat slik jeg liker det, og en kopp var mer enn nok til å tilfredsstille sjokoladebehovet mitt.  Har du lyst til å prøve den?

Oppskrift til en stor kopp:
0,5dl vann

2ss kakao
2-3ss sukrin gold
En liten klype chilipulver

2dl melk
0.5dl kokosmelk

Bland de fire første ingrediensene i en liten kjele, og gi de et oppkok.
Vær forsiktig med chilimengden, det skal kun være et lite hint
Tilsett melk og kokosmelk, og rør om til alt er godt blandet
Jeg synes varmsjokolade er best lun, og egentlig bør vi kalle den «lunsjokolade»

#Hverdagsfit

Livet med lærlinger

Den aller første dagen deres på jobb er spennende. De pynter seg ekstra, og sørget for at håret ser bra ut før de går nervøst mot jobben hvor jeg venter på dem. For meg er det en helt vanlig dag. Jeg vet at de kommer, og jeg vet hvor nervøse, spente, og kanskje usikre de er. Hvert år tenker jeg at jeg skal ta meg ekstra god tid til å ta dem imot for å vise dem rundt, og sørge for at det blir en bra opplevelse, men et sted mellom at grønnsakene mine ikke kommer, og at fisken kanskje må sendes i retur forsvinner den muligheten. Da jeg får beskjed om at de har kommet tar jeg på meg det største smilet, og prøver å utstråle varme, og omtanke.
Jeg vet så klart hvem de er, og har hils på de før- noen mer enn andre, men jeg kjenner dem likevel ikke. Noen ganger skjer det uforutsette ting som gjør at jeg etter en kort stund må legge ansvaret over på noen andre. Selv om jeg synes det er kjipt, vet jeg at det er til deres beste, og en varm velkomst skal de få!

De første timene og dagene er viktig, og jeg minner meg på at det er mye nytt for dem. Jeg minner meg på at jeg også har vært der, og at jeg vet hvor vanskelig det er. Noen har knapt vært på et kjøkken før, mens andre tror de er verdensmestere, og jeg vet i grunn ikke hva som er best?

Jeg prøver å se dem som et enkelt individ, og gi dem en tilpasset opplæring som passer for hver og en av dem. Jeg prøver å gi dem trygge rammer, fortelle dem hva de har i vente, og bygge opp under at de to neste årene skal være morsomme, lærerike, og få frem det beste i dem. To år høres kanskje mye ut, men herlighet, tiden går fort, og dessuten leker vi ikke kjøkken – vi må levere topp kvalitet, og hver eneste tallerken som forlater kjøkkenet mitt,  skal ose kvalitet uavhengig om det er fersk førsteårslærling eller en dreven kokk som har laget den.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en magisk formel som gjorde det enklere for dem. Jeg skulle ønske de hørte på meg når jeg forteller dem at det er helt normalt å feile, og at de lærer av det. jeg skulle også ønske at jeg kunne innse at uansett hvor mye jeg tilrettelegger, roser, viser, kjefter, og oppmuntrer, må de igjennom den kjipe perioden. Hvert år like før jeg river meg i håret, og er i ferd med å gi opp, kommer det et vendepunkt. Plutselig har de klart å sortere tankene i hodet, og skjønt hvordan man smaker til rettene. Så kommer de med nykvessete kniver, og da er det brått jeg som må ta meg sammen for å henge med. Slik blomstrer de en stund, før det igjen blir alvor.
Akkurat da det virkelig begynner å bli morsomt, er det på tide å sende dem opp til fagprøve.
Noen av dem takler presset bedre enn andre, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg står for at mine lærlinger er verdig et fagbrev.
Et kokkefagbrev handler ikke om å lage den beste sausen, eller steke det perfekte kjøttet, og det handler heller ikke om å skrive de beste menyen med de mest fancy navnene eller å klare flest mulig tilberedningsmetoder. – Det handler om å ha forståelse for matlaging. Det handler om å ha kunnskap om faget, og ha lyst til å gi hver enkelt gjest (uavhengig av allergier, eller spesialkosthold) en uforglemmelig matopplevelse.

I løpet av mine to år som kjøkkensjef har jeg fulgt opp seks lærlinger, og jeg har blitt like glad for hver telefon om at de alle har bestått fagprøven med glans på første forsøk. Jobben har de gjort selv, og jeg er så imponert!  Det har vært, og er en ære å få jobbe med lærlinger.
I kveld skal vi feire fire nye fagarbeidere, tre kokker, og en servitør. – Det gleder jeg meg innmari til.

#Chefsaetnan

Side 25 av 28« Første...1020...2324252627...Siste »

Pin It on Pinterest