Der er mange som har fått med seg at jeg studerer til å bli personlig trening, og lurer på hvorfor jeg ikke blogger om trening. Det er også noen som lurer på om jeg har mistet interessen for trening ettersom jeg ikke lenger legger ut like mange bilder i treningstøy. Jeg elsker å trene, og det gir meg mer enn ord kan beskrive. Aller best liker jeg å stå opp før hanen galer, og løfte vekter i takt med at solen reiser seg, men i det siste har det ikke vært like enkelt å få til. Vi har som tidligere nevnt hatt noen travle uker, og det har vært lite tid til lange treningsøkter. Det betyr ikke at jeg ikke har trent, men øktene har vært kortere, og ofte har jeg gjort dem hjemme. De dagene jeg starter på jobb klokken 7 har jeg ikke prioritert å stå opp klokken 04. Jeg kunne selvsagt gjort det, og det hadde jeg nok gjort for noen år siden.

Da jeg begynte å trene, og fant ut hvilken enorm glede det gir meg, prioriterte jeg trening over det meste. Det var greit da, men det kan ikke pågå livet ut, og det har jeg alltid visst. Når man begynner med noe nytt er det viktig å dedikere tid til det. Den gangen var jeg veldig utrent, og hadde noen kilo for mye. Nå 15 kg senere har kroppen stabilisert seg på en normal fettprosent, og selv om jeg har lyst til å fortsette å forme kroppen har jeg det ikke like travelt. Jeg har også vært mye syk, og må trene smart for å ikke overbelaste meg selv.

Jeg er lei av bloggere som uttaler seg om ting de ikke kan. Man må kjenne sine begrensninger, og selv om mange «ufaglærte» fint kan gi gode rår og tips, er det også mange som ikke har peiling på hva de snakker om. I fremtiden kommer jeg til å blogge om trening, men først skal jeg ha en PT-sertifisering i hånden. Den dagen du leser et trenings innlegg på bloggen vil jeg med hånden på hjerte, og stolthet i stemmen kunne si at dette er 100% korrekt, og akkurat nå lærer jeg noe hver eneste dag som jeg tar med meg videre.

#Hverdagsfit