Vår lille ville grønnsakshage
Lenge så det mørkt ut, og mange av plantene bar preg av kulden, men Ole ga ikke opp, og hver eneste morgen gikk han rett ut for å se om de hadde det bra. Jeg er nok ikke like interessert i å se «gresset gro» og hadde i grunn gitt litt opp. Plutselig kviknet de til, og vokste i rekordfart. De små plantene våre var ikke lenger små, og blomkarsen som jeg trodde skulle dø, hadde tatt over hele pallekarmen. Faktisk hadde den sped seg så mye at urtene ved siden av verken hadde fått vann eller luft, men bortsett fra den ene har samtlige overlevd.
Å ha grønnsakshage har gitt mersmak, og selv om vi har gått på samtlige nybegynnerfeil har det vært morsomt, og spennende. Man kan gjøre det til et prosjekt for hele familien, og de minste kan være med å plante, og lære om grønnsakene. Dessuten smaker det hundre ganger bedre enn de fra butikken.
Neste år skal vi utvide, og prøve oss på mange nye sorter, men først må vi finne ut hvordan vi gjør disse klare for vinteren. Har du erfaring med grønnsakshage, eller vet hvordan vi gjør det, blir vi glad om du legger igjen en kommentar.
#Hverdagsfit
Blomkål- og purreløksuppe med sprøstekt spekeskinke
Jeg er som dere kanskje vet, alene hjemme denne uken. Kona er i Oslo, og da må jeg lage maten min selv- hehe. Selve matlagingen er ikke problemet, men jeg må innrømme at det å lage mat til en, ikke alltid er like enkelt. For det første kommer råvarene ofte i store forpakninger, og for det andre er det ikke like stas å spise alene når man er vant til å være to, men mat må man ha.
I går ble det blomkål- og purreløksuppe med sprøstekt spekeskinke. Du kan også bruke kun blomkål, men purreløken bidrar til syrlighet og fylde, og velger du å lage den uten purreløk, anbefaler jeg å smake til suppen med litt sitron. Mange har nok sterkest forhold til posesuppe, men denne varianten går så fort, at hurtigposene knapt klarer å følge med i svingen – og smaksforskjellen trenger jeg vel ikke å nevne noe om? Hvis det blir rester kan man fint fryse de ned, og enkelt varme det opp i en kjele på lav varme. Jeg sprøstekte spekeskinke i ovnen på 200 grader i ca. 10 min, og toppet det med ristede solsikkekjerner.
#Chefsaetnan
Fyldig varmsjokolade med hint av kokos og chili
Først av alt: Tusen takk for engasjementet rundt innlegg om lærlinger. Morsomt at så mange likte det, og det gjør at vi får lyst til å dele flere slike ting med dere i fremtiden:)
Her om dagen fikk jeg lyst på sjokolade, og gikk på kjøkkenet for å snoke i godteriskuffen. Der var det lite som fristet, og jeg tok saken i egne hender. Det ene førte til det andre, og noen ingredienser senere hadde jeg tryllet frem deilig varmsjokolade med hint av kokos og chili. Mørk, og fyldig akkurat slik jeg liker det, og en kopp var mer enn nok til å tilfredsstille sjokoladebehovet mitt. Har du lyst til å prøve den?
Oppskrift til en stor kopp:
0,5dl vann
2ss kakao
2-3ss sukrin gold
En liten klype chilipulver
2dl melk
0.5dl kokosmelk
Bland de fire første ingrediensene i en liten kjele, og gi de et oppkok.
Vær forsiktig med chilimengden, det skal kun være et lite hint
Tilsett melk og kokosmelk, og rør om til alt er godt blandet
Jeg synes varmsjokolade er best lun, og egentlig bør vi kalle den «lunsjokolade»
#Hverdagsfit
Livet med lærlinger
Den aller første dagen deres på jobb er spennende. De pynter seg ekstra, og sørget for at håret ser bra ut før de går nervøst mot jobben hvor jeg venter på dem. For meg er det en helt vanlig dag. Jeg vet at de kommer, og jeg vet hvor nervøse, spente, og kanskje usikre de er. Hvert år tenker jeg at jeg skal ta meg ekstra god tid til å ta dem imot for å vise dem rundt, og sørge for at det blir en bra opplevelse, men et sted mellom at grønnsakene mine ikke kommer, og at fisken kanskje må sendes i retur forsvinner den muligheten. Da jeg får beskjed om at de har kommet tar jeg på meg det største smilet, og prøver å utstråle varme, og omtanke.
Jeg vet så klart hvem de er, og har hils på de før- noen mer enn andre, men jeg kjenner dem likevel ikke. Noen ganger skjer det uforutsette ting som gjør at jeg etter en kort stund må legge ansvaret over på noen andre. Selv om jeg synes det er kjipt, vet jeg at det er til deres beste, og en varm velkomst skal de få!
De første timene og dagene er viktig, og jeg minner meg på at det er mye nytt for dem. Jeg minner meg på at jeg også har vært der, og at jeg vet hvor vanskelig det er. Noen har knapt vært på et kjøkken før, mens andre tror de er verdensmestere, og jeg vet i grunn ikke hva som er best?
Jeg prøver å se dem som et enkelt individ, og gi dem en tilpasset opplæring som passer for hver og en av dem. Jeg prøver å gi dem trygge rammer, fortelle dem hva de har i vente, og bygge opp under at de to neste årene skal være morsomme, lærerike, og få frem det beste i dem. To år høres kanskje mye ut, men herlighet, tiden går fort, og dessuten leker vi ikke kjøkken – vi må levere topp kvalitet, og hver eneste tallerken som forlater kjøkkenet mitt, skal ose kvalitet uavhengig om det er fersk førsteårslærling eller en dreven kokk som har laget den.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en magisk formel som gjorde det enklere for dem. Jeg skulle ønske de hørte på meg når jeg forteller dem at det er helt normalt å feile, og at de lærer av det. jeg skulle også ønske at jeg kunne innse at uansett hvor mye jeg tilrettelegger, roser, viser, kjefter, og oppmuntrer, må de igjennom den kjipe perioden. Hvert år like før jeg river meg i håret, og er i ferd med å gi opp, kommer det et vendepunkt. Plutselig har de klart å sortere tankene i hodet, og skjønt hvordan man smaker til rettene. Så kommer de med nykvessete kniver, og da er det brått jeg som må ta meg sammen for å henge med. Slik blomstrer de en stund, før det igjen blir alvor.
Akkurat da det virkelig begynner å bli morsomt, er det på tide å sende dem opp til fagprøve.
Noen av dem takler presset bedre enn andre, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg står for at mine lærlinger er verdig et fagbrev.
Et kokkefagbrev handler ikke om å lage den beste sausen, eller steke det perfekte kjøttet, og det handler heller ikke om å skrive de beste menyen med de mest fancy navnene eller å klare flest mulig tilberedningsmetoder. – Det handler om å ha forståelse for matlaging. Det handler om å ha kunnskap om faget, og ha lyst til å gi hver enkelt gjest (uavhengig av allergier, eller spesialkosthold) en uforglemmelig matopplevelse.
I løpet av mine to år som kjøkkensjef har jeg fulgt opp seks lærlinger, og jeg har blitt like glad for hver telefon om at de alle har bestått fagprøven med glans på første forsøk. Jobben har de gjort selv, og jeg er så imponert! Det har vært, og er en ære å få jobbe med lærlinger.
I kveld skal vi feire fire nye fagarbeidere, tre kokker, og en servitør. – Det gleder jeg meg innmari til.
#Chefsaetnan
Sprø saftige eplebiter med sjokolade- og peanøttdipp- syrlig, søtt, sprøtt, salt, sunt og syndig godt
Da jeg skrudde på dataen i dag tidlig ble jeg møtt av «Lørdag 16september» i store bokstaver, og kunne nesten ikke tro det- hvor ble tiden av? Jeg vurderte et kort øyeblitt å omstarte dataen i håp om at det var noe feil med den, og at jeg egentlig har lenger tid til eksamen. Jeg reiser på samling i Oslo i morgen tidlig, og på torsdag braker det løs med anatomi, og fysiologi eksamen. Ordet «eksamen» gir meg lyst til å stupe ned i godteriskålen, og aldri komme opp igjen #Eksamensangs, og i går tillot jeg meg å gjøre nettopp det, med god samvittighet. Min godteriskål bestod riktignok av oppskårne eplebåter med sjokolade-og peanøtt-kesamdipp, og det smakte helt himmelsk!
Er du glad i peanøtt og sjokolade er dette absolutt noe for deg. Dippen smaker nesten litt som snikcers, men syrligheten fra kesamen, og de sprø, saftige eplene frisker den opp, og gjør at man kan spise den uten å bli kvalm. Jeg dyppet halvparten av eplene i ristetkokos, og må innrømme at det ble litt for mye av det gode for min del. Neste gang – les: etterpå, kommer jeg ikke til å gjøre det.
Oppskrift:
2 epler – gjerne norske
Ristet kokos
2ss mager kesam (laktosefri)
1ss peanøttsmør (jeg bruker crunchy 99% peanøttsmør)
1ts kakao
3-4stevia vaniljedråper
En klype havsalt
Fremgangsmåte:
kutt eplene i biter, og strø over kokos om du ønsker
Bland resten i en liten skål
Nyt med god samvittighet
#Hverdagsfit