Velg en side

Følelsen av å ikke strekke til. Følelsen av å ikke være bra nok, og ikke kunne nok. Følelsen av å ikke gjøre nok, og bare gjøre ingenting. Tankene som svirrer rundt i hodet, men som ikke kommer ut i ord, eller handling.  Maten som blir laget, og godsakene som blir bakt, men som aldri kommer på bloggen- Hvorfor ikke? Valgene jeg må ha ta, men som jeg bare utsetter i uvissheten fordi jeg verken vet hva jeg vil, eller hva jeg bør ville.  24år, snart 25år og i følge planen jeg hadde som liten skulle ha kommet så mye lenger, eller i alle fall ha en plan

 

Det var så enkelt da, og så vanskelig nå. Vennen som valgte høyskolen, og som jeg trodde aldri skulle bli ferdig utdannet, men som er ferdig nå, og har stiftet familie. Familie- mor, far og barn- Vi er bare mor og far, ikke noe barn. Det er for så vidt fint det, og kanskje er det fordi vi i det minste på denne måten har kontroll. Jeg liker å ha kontroll, jeg trenger å ha kontroll, eller i alle fall følelsen av å ha kontroll. Nå har jeg verken en jobb med fremtids utsikt eller studier, og alt fordi jeg er for feig til å satse, men også for utilfreds til å bli. Jeg vil ha mer. Jeg trenger mer, men hva er mer?

 

Jeg sporet av, satt meg på feil tog og endte midt ut i ødemarken. Jeg la igjen håpet, viljen og styrket, og fant sofaen. Sofaen som jeg engang i tiden kun tørket støv av, har nå bruksmerker og slitne puter. Joggeskoene som jeg tidligere hoppet rett inni før hanen galte, har nå blitt tøflene jeg tusler rundt i. Jeg slenger beina på stuebordet mens den dårlige samvittigheten over å ikke ha trent enda spiser meg opp innvendig. Hvorfor har jeg ikke trent? Jeg har jo ingenting annet å gjøre, og kanskje er det nettopp derfor jeg drøyer. Jeg har all verdens tid, og ingen gjøremål – så klart kan jeg… eller la meg omformulere, så klart bør jeg gjøre alt jeg ellers aldri hadde tid til, men alt føles tung. Jeg kan jo gjøre det i morgen, eller dagen etter- men ikke i dag, for i dag er kroppen tung, og hodet enda tyngre.

Jeg trenger frisk luft, jeg trenger å bevege meg, men hvis jeg bare legger hodet nærmere vinduet, og har det på gløtt kan jeg i det minste kjenne et snev av frisk luft.  Jeg har all verdens tid. Tid til å omsider ta i bruk den splitter nye symaskinen min som jeg knapt har pakket ut. Tid til å være en bedre kone, datter, søster og venninne, eller endelig teste oppskriftene jeg har i hodet, men istedenfor legger jeg meg ned, og stirrer tomt ut i luften. Eller det føles i alle fall slik. Dagene går, ukene går, og om jeg ikke snart gjør noe kommer årene til å gå uten at jeg får være med, men jeg vil jo være med. Jeg kan jo være med, men jeg er ikke med. Hvor ble det av energien, og gleden. Hvor ble det av motet og fremtidsplanene.

Jeg vet ikke hva jeg vil, og jeg vet ikke hva fremtiden bringer, men jeg vet at jeg må fokusere mer på det gode, mer på det som gjør meg glad, og gir mer energi, slik som denne bloggen gjør. Jeg elsker å ta bilder, og lage mat. Jeg elsker å være kreativ og lage nye matretter. De gangene jeg får til noe godt, næringsrikt OG sunt er jeg i lykkeland. Mest av alt digger jeg å jobbe side om side med min aller bestevenn, og ektemann, og det må jeg slutte å ha dårlig samvittighet for.  Jeg tar tilbake livet mitt, og begynner med å starte kostholdsveileder studiet som jeg lenge har drømt om!

 

 

Pin It on Pinterest